MITT MUSIKERLIV ♫♪ ♫♪ ♫♪♫♪ ♫♪ ♫♪ ♫♪♫♪ ♫♪ ♫♪ ♫♪♫♪ ♫♪ ♫♪ ♫♪♫♪

Helt siden jeg var småjente har jeg spilt horn. Startet med althorn, mellofon og av konfirmasjonspengene mine kjøpte jeg meg eget walthorn.
Steinar var vår instruktør og mentor og takket være ham kunne skolekorpset være stolt av sin hornrekke. Det å spille horn på 70-80 tallet i korps kunne fort bli veldig kjedelig- etterslag, etterslag og etterslag..... Det er ikke sånn idag - takk og pris har det kommet til komponister som har skjønt at det finnes andre rytmer ♫♪♫♪ Hos Steinar spilte vi alt annet enn korpsnoter : Kvartetter, solostykker, hornkonsertene til Mozart og mye ,mye annet. Jeg spilte til og med inn en demo i en hornkonkurranse til Sclagerforlaget.....er egentlig stolt av meg selv når jeg tenker over det....for å si det sånn- jeg vant ikke, men gud hvor morro vi hadde det med øvinga/innspillingen :-)
Jeg var også en periode med i en orkesterforening og det var veldig anneledes enn janitsjarkorps.
Der var det nok ikke bare etterslag i hornstemmene nei.... ♫♪♫♪
Da jeg flyttet til Oslo i 1985 sluttet jeg med spillingen. Etter en pause på 15 år, tørket jeg støv av walthornet mitt og begynte i Hadeland Janitsjar (http://www.hadeland-janitsjar.com/. )
Og mye morro har fulgt med det :-)
For snart 2 år siden måtte jeg legge hornspillingen på hylla pga helsemessige årsaker. Hadde da tenkt å gi meg, men etter å stått å hørt på korpsmusikk 17.mai, skjønte jeg at det ville bli for tøft.....foten trampet takten , hjertbank og en liten tåre lå i øyekroken......fortvilelesen bare var der.
Hjemme hadde vi en klarinett som min datter spiller på og siden jeg alltid har hatt lyst til å spille klarinett - så var valget ganske enkelt......Det gikk jo ann å prøve. Jeg ble helt hekta og etter å ha niøvd denne sommeren ble jeg med i janitsjaren igjen. ♫♪♫♪ Idag så skjønner jeg egentlig ikke at jeg turde å bli med så raskt.......for det er ganske så stor omstilling fra horn til klarinett....tonene mine var ikke akkurat vakre :0. Takk til Espen som har hatt sånn tålmodighet med meg.
Forrige jul fikk jeg egen klarinett av ungene og Morten. Stor stas det :-)
Jeg tar spilletimer og dette har vært til stor hjelp for meg...uten Sigrun og Robert hadde jeg ikke hatt sjans......
Frustrert er jeg nok til tider ja........rett fingring, teknikk, kromatiske skala, pusteteknikk, ta`er og tu`er og i tillegg skal det gå fort, og det veldig fort!.... og en oppgitt instruktør som ikke skjønner at jeg er 40+ og må ha masse med tid for å lære meg ting :-) neida....Robert er veldig tålmodig
han :-) Det er utrolig gøy da :-)
Og jeg er utrolig stolt av at ungene og mannen min har fått samme interesse. Jeg vet at musikk gir utrolig mye glede og er noe å bygge videre på senere i livet.